​Vi synes det er vanskelig å plassere oss i en bås, fordi hvert enkelt menneske tolker forskjellig inn i ord som positiv, belønningsbasert, balansert, lederskapsbasert osv. og i bunn og grunn så er det hunden din som avgjør hva slags metode du har benyttet. Jeg har sett hunder som synes godbit i en situasjon er aversivt, og kun tatt godbiten fordi da slutter presset fra eier. Eier forsøkte og lokke og belønne, mens hunden så det hele som negativ forsterkning og positiv straff. Så har jeg en hund som ene min, som hvis jeg hadde rullet sammen en avis og rappet til han så hadde han sagt «ja! Nu kjør vi jækler, la oss endelig leke ordentlig».

 

Så har man også hundetrenere som sier de gjør en ting, men benytter virkemidler som er noe annet, mange ubevisst, men mange også bevisst for reklameøyemed kaller seg positive/belønningsbaserte, men ikke trener de egne hunder slik og ikke trener de andres hunder slik. Vi har mer enn nok slike eksempler i Norge, men kan ta to «ytterpunkt» av kjente TV profiler, Victoria Stillwell og Cesar Millan. Begge har mye kunnskap, men velger hver sin vei/fremstilling. Vi liker Victoria Stillwell veldig godt. Hun kaller seg 100% positiv, og det er hennes fanesak. Men er hun det? Hun bruker også masse aversiver til tider. Hvis man spoler forbi de respektive sin prat og forklaringer, og bare ser selve treningssituasjonen, så er i mange tilfeller eneste forskjellen på dem at ene sier APP! -APP! Og andre sier psshh.. De bruker begge truende kroppsspråk, Body Blocks, høye lyder, aversive verktøy, og negativ forsterkning og da positiv straff også.  Så når man har to slike ytterpunkt som allikevel gjør så mye likt, så synes vi det det blir veldig vanskelig og putte oss selv i en bås.

​

Grunnen til at vi skriver dette er ikke det at vi har noe i mot disse personene, de har bra ting og de har dårlige ting, men at vi synes det er viktig at hundetrenere og hundeskoler kaller en spade for en spade og er kunnskapsrike, åpne og ærlige, og ikke bare benytter div. markedsføringsbegrep for å selge kursene sine bevisst eller ubevisst.

 

Alle metoder, verktøy og virkemidler kan enten være «positive» eller «negative» utfra hvordan det brukes og hvordan hunden oppfatter det. Og hva vi mennesker legger i ordene straff og belønning er så forskjellig, for de fleste hunder er faktisk det å bli nektet et gode en mye sterkere/hardere straff enn at en eier sier nei og rykker i kobbelet. (Vi benytter ikke rykk i kobbel som korreksjon på våre kurs).Vi gjør heller ikke likt med hver deltaker, ja man har på det meste av øvelser og atferder en type grunnleggende generell oppskrift som fungerer på de fleste hunder. Men vi er veldig på det at metodene brukt skal passe både hund og eier, det er viktig at det fungerer for begge disse, ellers blir ikke læringen eller opplevelsen noe bra. Derfor kan noen få forslag om å lære inn en øvelse slik og andre på en annen måte, og noen kan få forslag på en løsning på et problem og andre en annen løsning på samme problem. Så har man og det at for noen eiere og hunder så er kanskje en «perfekt» resultat på en øvelse viktig, men for andre så er ikke øvelsen viktig i det hele tatt, og da synes vi det er viktig at vi som en kursvirksomhet har en dialog med våre deltakere og tilpasser oss mest mulig de enkelte deltakerne, hva er viktig for dem, hvordan vil de evt. Gjøre det, men også ikke minst hva er viktig/mest riktig ovenfor den enkelte hunden.​

 

Vi mener man kan komme veldig langt med å belønne, legge til rette miljø, hindre at noe skjer og være konsekvente med hva som gir belønning. Men vi mener at i mange tilfeller er det er riktig fortelle dem at noe ikke er lov/er feil. Og man får aldri trent opp/holdt en hund 100% belønningsbasert, hvis noen hevder det så kan de faktisk ikke lese hund eller seg selv, det vil alltid skje at hunden opplever noe den finner aversivt eller at noe blir negativ forsterkning, positiv straff i hundetrening/hundehold. Derfor går vi alltid igjennom grensesetting på kursene våre, med teori først. Så viser vi deltakerne både en typisk «positiv» grensesetting/innlæring av et feilsignal/-ord og en grensesetting/innlæring av feilsignal/-ord med et lite aversiv (være seg tramp i bakken, Body Blocks, klapp i hendene, stemmebruk, lite tak i pelsen/berøring i siden ell. Lign. Vi bruker ikke kobbelkorrigeringer, løft i nakkeskinn, klyp i øret og tilsvarende). Så er det opp til deltakerne hva slags form for grensesetting de ønsker å benytte, være seg "et positivt feilsignal" eller annen grensesetting. Uansett hvilken grensesetting man velger så er det viktigste at hunden vet hva den egentlig skulle ha gjort, avstand, timing, veiledning til riktig atferd og sist, men ikke minst BELØNNING for riktig atferd. Man skal gi den muligheten til å feile, og muligheten til å lykkes.​

 

Og igjen husk, det er alltid hunden som avgjør hvilken metode du har benyttet, den som avgjør hva som belønning og hva som straff, og om du da har belønnet eller straffet den. Satt på spissen kan man si at gjentar ikke hunden en atferd, så har den blitt straffet om du har mente å belønne, og gjentar hunden en atferd så har den blitt belønnet den selv om du mente å straffe den.